Litt om alt

Driver å ekperimenterer med litt nye pulsvanter om dagen, har plutselig funnet ut hvordan man kan få til tommel (takk Ruth) Ett pannebånd ble det også i farten.

Garninnkjøpene fra Elverumsturen er snart brukt opp…får vel se om neste tur til sivilisasjonen ikke kan fylle opp lagrene litt?

Idag begynner bassentreningen igjen. Blir uvant men godt å komme igang, selv om jeg nesten gruer meg litt. Er fortsatt trøtt, men vet så inderlig vel at det ikke nytter å sluntre med akkurat den biten. Tror jeg skal legge turen innom biblioteket samtidig, høre om de kan skaffe språkkurs på Islandsk. Sitter som klistret foran tv’en når den nye serien “Klippen” går, er så herlig å høre islandsk.

Ha en fin start på uken

Ta vare!

Del dette

Det er utrolig hvor mye innehold det kan være i en ukesperiode. Fordelen med å blogge hver og annenhver dag blir opplagt, men det har noe å gjøre med tid og ork i tillegg til tilgang på internett også. Her kommer en liten kortversjon

Fredag hentet jeg Ruth på Elverum. Vi begynte å snakke med en gang, og det fortsatte vi med hvert våkent minutt så lenge vi var sammen! Turen gikk til hytta. Vin(boblevann med jordbær i, intet mindre), pizza, prat og sene nattetimer, besøk på kunstutstilling, en liten tur i skogen…sa jeg at vi snakket mye? Været var slettes ikke verst, og når vi reiste hjemover mandag var det sommervær. Vel hjemme ble det ett lite besøk her i heimen, før jeg skysset Ruth til foreldrene mine. De måtte leke barnepiker og hotell mens jeg hentet  yngste avkommet og vi var i begravelse, noe de synes var bare moro. Litt dramatikk ble det, men det får Ruth fortelle om selv om hun ønsker. Ikke ett kjedelig sekund sammen med den damen, det er helt sikkert

Begravelse, mange timer i bil, grått og trist og høljevær. Mer er det egentlig ikke å si om tirsdag annet enn at det ble en laaang dag.

Onsdag bar det opp til Elverum igjen, sa til Ruth at vi skulle “gjøre Elverum” før toget gikk på ettermiddagen. Vi trasket og gikk, var i mange små, koselige butikker med mye rart i. Og, big surprice, garnbutikker, opptil flere. Kake og kaffe på kafe. Kos, rett og slett. Det var trist å se henne avgårde, men samtidig vet vi begge at vi har en venn i hverandre. Er ikke internett en fantastisk oppfinnelse så vet ikke jeg.

Torsdag var det ny begravelse.

Nå er jeg sliten. Helgen skal brukes til å gjøre minst mulig på lengst mulig tid. Hadde planer om å reiste til Otta og hilse på nok en bloggbekjent, men det må bare vente til en annen gang. Nok et dødsfall i familien i dag (hvorfor kommer det alltid i bolker på tre??) Sitter uansett igjen med en veldig god følelse i kroppen om den er aldri så sliten. Glad jeg fikk treffe Ruth, glad for den gode kontakten vi fikk. Ble også veldig glad når en stor konvolutt lå og ventether hjemme etter hytteturen, inneholdende ett koselig kort og ett par nydelige hjertesokker fra Marit Tusen takk, Marit, jeg ble så glad!

Med skam å melde må jeg si at jeg klarte det store kunststykket å ikke ta ett eneste bilde av turen vår…ikke ett! Ruth tok noen bilder, så jeg antar noe av det kanskje kommer på bloggen hennes etterhvert.

Ta vare!

Del dette

Noen ganger vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal forme ord til setninger som forklarer. Sånn greit og kortfattet, ingen svulstige omskrivinger og uendelig lange forklaringer. Det virker så brutalt til tider. En annen ting er hvor mye man egentlig skal dele her på bloggen? Jeg vet ikke,helt ærlig. Balansen mellom det å dele av meg ,men holde mine nærmeste skjermet. Det er en balansegang.

Kort og brutalt har vi to dødsfall i familien nå, med to dagers mellomrom. Ikke uventet noen av dem, den ene veldig gammel, den andre kreftsyk. Vi “fikk” mye lenger tid med den kreftsyke enn noen i utgangspunktet hadde trodd, og på en rar måte var det godt at mørket kunne senke seg og døden komme. Vet det var som en befrielse for vedkommende, og da er det vel ikke riktig av oss som står rundt å ønske noe annet?

Det er den tøffeste telefonsamtalen jeg noen gang har hatt, den med vedkommende 5 dager før det skjedde. Hva skal man si, hvordan skal man reagere med den konstateringen; Nå er det like før det skjer. Jeg ble helt satt ut, for første gang i løpet av alle samtalene vi har hatt sammen. Gråten kom som kastet på. Ble svar skyldig, visste ikke hvordan munnen skulle klare å forme noe som hørtes fornuftig ut. Vi visste jo begge to at det var sant, og svada som at; “Nei da, det går sikkert bra”…det blir for dumt! Det ble en veldig sterk og vanskelig samtale som har “vært med meg” siden.

Midt i det hele går jeg å gleder meg til å få besøk av Ruth. Hvordan vi skal klare å tråkle sammen oppholdet med to begravelser, togtider og logistikk vet jeg ikke helt ennå, men det løser seg. Det skal løses.

Sterkere enn noen gang, oppfordringen min; Ta vare!

Del dette

Produksjonen er fortsatt igang. Hvordan jeg skal klare å “bli kvitt” noe av det jeg lager ligger utenfor min fatteevne, men så er det vel ikke meningen man skal forstå alt heller? Så lenge jeg har glede av det så får resten komme når det kommer. Det viktigste akkurat nå er skapertrangen, og det gir meg noe å henge fingrene i. Det i seg selv burde heller ikke være noe problem… Men trenger i grunnen bare å løfte hodet og se på omgivelsene, men det blir en helt annen sak!

Tok med meg hunden og dro på en liten tur til hytta, fra mandag til onsdag. Det var lovet fint vær tirsdag, og det ville jeg ha med meg. Ble det fint vær? Nope. Grått, grått, grått, helt til kvelden. Da dukket sola opp, men det hjelper liksom ikke. For første gangen på flere år har været krøpet helt inn under skinnet på meg. Har for det meste levd etter filosofien at “været får man ikke gjort noe med, ta det som det kommer”. Men nå klarer jeg ikke! Jeg ergrer meg noe så ille over det, så mye at jeg har blitt til en SURPOMP! HAH! De smulene vi får i form av en halv dag her og en dag der…Jeg ORKER IKKE å gå en hel lang, kald vinter i møte uten å ha hatt skikkelig sommer.

Meeeeen, hva hjelper det å kjefte? Itte’no! Jeg får lage smykker, hekle og drømme om sommeren. Kanskje, kanskje til neste år?

Lydbøkene jeg har lastet ned varer ikke lenge. Eller, det vil si ,de varer akkurat så mange timer som de har lovet, men forbruket er stort. Til nå har jeg lastet ned (og kjøpt) rundt ti. Velger de som er lengst i antall timer og som er på svensk. (Norske er det ikke der) Nå har jeg løst mange, mange mord sammen med kommisarie Hill,  reporterLeyla, pensjonist Olsson og presten Anna. Lydbøker er digg Er skikkelig imponert av hva Ipoden min klarer å lagre, enda er det god plass på den….

Ta vare!

Del dette

Not much…

Har laget noen smykker. Har klippet plen. Har vært på høstens første fysiotime. Eller rettere sagt, alternativ helhetsterapi. Opplegget er gjort om, siden fysioterapiforbundet tydeligvis ikke godtar noe som helst av “alternativt” sammen med vanlig fysioterapi. Dermed blir det helhetsterapi isteden…med priser deretter. Blir noe skjeldnere enn jeg har hatt til nå, men heldigvis kommer bassengtreningen igang i slutten av måneden. Enden på visa er i alle tilfeller at alt jeg betaler fullt på allt jeg er med på av fysiske behandlinger. Jeg kommer ikke til å gå til en annen fysioterapeut likevel.

Jo, det må jeg jo fortelle! Husbonden er i full jobb. Det gikk fort når det først løsnet. Skulle på samtale mandag, tirsdag var han i full jobb (og vel så det). Det er uvant å være helt alene på dagen, uten bil til og med. Eldste har hatt den noen dager i forbindelse med flytting. Det tar tid å venne seg til “alene-tilværelsen” igjen. Hele sommeren har det vært full aktivitet i huset, såpass at jeg ikke har følt at jeg har hatt noe som helst å komme med av ønsker i forhold til “når og hvor” for egen regning (bortsett fra Island) Nå sitter jeg her og har samme følelsen, bare at nå sitter jeg her helt alene.. Sutregurine - det er meg det! Nei da, jeg synes det er det beste som kunne ha skjedd, men innrømmer at det er en overgang. Det er vel lov, vel?

Utferdtrangen min er ikke noe mindre uansett. Jeg skulle SÅ ønske den store lottogevinsten falt i fanget på meg, for jeg har så lyst på sydentur, helsereise til varmere strøk med langt nok opphold til at det gjorde monn både på helse og vekt. Er vel rett og slett litt kje om dagen, alt og ingenting. Puff, prust og pes. Greit bra at man har en blogg å pøse ut all frustrasjonen i..

Ta vare!

Del dette

..avgårde i ett rasende tempo. Jeg vet snart ikke hvilken ukedag eller måned det er, tirsdager blir til torsdager og fredager til søndag. Virrevirrevippvapp.

Yngste flytter nå (igjen), til nytt sted, ny lærlingjobb og nytt bosted. Litt mer permanent denne gangen, siden lærlingtiden er på to år. Vi har vært på noen utflykter for å handle inn det som er nødvendig til en tom hybel, pluss at vi har vært avgårde med ett flyttelass. Pr øyeblikket reiser Husbonden med siste flyttelass og spent avkom. Heldigvis er det ikke mer enn 1,5 time med buss om kveldene blir lange og hjemmelengselen for sterk.

Kroppen min spiller ikke helt på lag med meg om dagen. Surt. Jeg er evig takknemlig for de litt over to månedene jeg fikk som var så mye bedre, men jeg vil ikke bare ha det som ett takknemlig avbrekk. Jeg vil ha det sånn på permanent basis!

Vel, vel. Time will show.

Ta vare.

Del dette

Selv om det stadig kommer voldsomme regnskyll, tordenbyger midt på natta, himmelen blir svart på 10 min, så blir det noen vakre øyeblikk av og til. Noe så hverdagslig som ett avløpsrør og noen steiner har noe vakkert over seg, rett etter regnet har øst ned og sola kommer frem igjen.

Klikk gjerne på dette bildet for å få det større. Vanndråpene glitret så nydelig.

Det var meningen vi skulle reise til hytta onsdag. Så ble det til at vi skulle reise i dag(torsdag). Nå er det flyttet til imorgen…Da får vi holde tomler og tær for at det ikke blir enda mer utsettelser. Nå VIL jeg dit!

Ta vare!

Del dette

Det er ikke produksjonsstopp her i gården, nei… Når det er morsomt og inspirasjonen fortsatt tilstede gjelder det å fuse Pr. øyeblikket går det i armbånd, som dere sikkert forstår. Det er mange plutter som skal lages, tildels litt kjedelig faktisk. Derfor må man passe på når “gidden” er der.

Og ellers gidder jeg ikke skrive så mye. Det som sto i forrige innlegg gjelder fortsatt, og da er det ikke noe å skrive om

Ha en aldeles flott start på uken, ferie eller ikke.

Ta vare!

Del dette

Jeg lever. Det føles idag. Litt mer enn jeg setter pris på, dessverre. Etter lang tid med stigende form og tilsvarende minkende smerter, har jeg blitt tatt igjen. Forhåpentlig en midlertidig hump i veien, men innrømmer villig at det er surt…veldig surt!

Har hatt noen fine dager på hytta, med årets første bad, is og passe solbrent hud. Jada, jeg har spist is. Noe jeg med stor sannsynlighet ikke burde ha gjort. Men dagene der var fine Vi reiste hjem torsdag natt for å være med på 50-års bryllupsdagsfeiring. Mamma og pappa  ordnet fest for å feire begivenheten, noe som ble en koselig kveld med litt over 20 stk samlet.

Medaljens bakside kom idag. Tror det er en forsinket reaksjon på reising, litt “feil” (for meg) mat og litt stress.  Men nok om det!

Noen smykker har jeg laget, en lue ble heklet på hytta og to (tykke!) bøker ble lest. Regner med at det blir hytte til uka også, men er ikke sikker på når ennå. Har igjen en lydbok på Ipoden, to bøker ligger uleste og venter og garn og glass har jeg nok av. Nå vil jeg bare bli like “sprek” som jeg har vært de siste månedene!!

Ta vare!

Del dette

..blir det laget litt forskjellig her i heimen. Dette settet er noe av det jeg har gjort den siste uken, og en heklet lue til er også ferdig. En til er under produksjon. Jeg liker å ha “arbeidslyst”.

Imorgen reiser vi til hytta igjen…hvis ikke ting skjærer seg helt. Avkom som kommer og går, trenger skyss hit og dit, begynner å bli syke…akkurat nå VIL jeg til hytta før sommeren går helt fra oss. Det er noe herogderoveraltheletiden. Om to uker begynner flytting/arbeidsstart for avkommet. Får håpe august blir å regne som en sommermåned også, både i vær og bademuligheter.

Om vel ett kvarter kan vi feire 24 år sammen, jeg og Husbonden…wow! Og jeg ble 24 år den dagen for 24 år siden. Skal man le eller gråte?

Vi sees på slutten av uka igjen. Og dere; Ta vare!

Del dette